Lærlinger skal ha opplæring i bedrift som har egenproduksjon i faget

Yrkes NM tømrerfaget dag 2 - 02.jpg

Kunnskapsdepartementet støtter Byggmesterforbundets nei til bemanningsselskap som opplæringsbedrift. 

Byggmesterforbundet har nå fått svar på vårt brev til Kunnskapsdepartementet  av 11. desember 2018 hvor vi spør om bemanningsforetak skal kunne godkjennes som opplæringsbedrift.

"Med dagens bestemmelser om krav til lærebedrifter er det vanskelig å se for seg at en bemanningsbedrift vil kunne oppfylle vilkårene for å bli godkjent som lærebedrift i fag hvor bedriften ikke har egen produksjon."

Dette er konklusjonen i Kunnskapsdepartementets svarbrev av 8. mars, hvor det henvises til vårt brev, samt møte om saken 28. februar i år. 


Direkte utdrag fra departementets brev:
Les hele brevet

Vurdering

En bemanningsbedrift kan godkjennes som lærebedrift i fag der bedriften selv er ansvarlig for produksjon, f.eks. en lærling i kontor- og administrasjonsfaget eller en lærling i IKT- servicefaget som arbeider i bedriftens driftsorganisasjon.

Etter departementets oppfatning kan en bedrift ikke bli godkjent som lærebedrift i et fag som bedriften ikke selv har produksjon i. Dette følger av kravet til faglig vurdering i opplæringsloven § 4-3, som forutsetter at bedriften har en produksjon som opplæringen knyttes til, og som er slik at lærlingen får opplæring i alle målene i læreplanen. En bemanningsbedrift som leier ut sine ansatte til andre bedrifter, og derfor ikke har egen produksjon i faget, vil ikke oppfylle dette vilkåret. Med mindre bemanningsbedriften har faste kontrakter med bedrifter som lærlingen skal utplasseres i for hele læretiden, vil det heller ikke være mulig å lage en opplæringsplan for lærlingen hvor det går fram når og i hvilke(n) bedrift(er) lærlingen skal få opplæring i de enkelte målene i læreplanen. For lærlingen kan det føre til et mindre forutsigbart opplæringsløp. Når lærlingen er utplassert i en annen bedrift enn lærebedriften, vil lærebedriften heller ikke ha kontroll over arbeids- og læringsmiljøet til lærlingen, slik det er forutsatt i opplæringsloven.


De to samarbeidsformene, opplæringskontor og opplæringsring, synes ikke egnet for bemanningsbedrifter. Dette fordi det er bedriften der lærlingen er plassert som skal ha arbeidsgiveransvaret, ikke opplæringskontoret. Videre fordi opplæringskontoret skal være et organ for de samarbeidende bedriftene og etableres som en egen juridisk person. Vanligvis er det medlemsbedriftene som er eiere av opplæringskontoret. Kravet om at alle de deltakende bedriftene i opplæringskontoret eller -ringen må være godkjente lærebedrifter, vil forutsette en godkjenning som lærebedrift av alle bedrifter som lærlingen skal utplasseres i.

 

Konklusjon

Med dagens bestemmelser om krav til lærebedrifter er det vanskelig å se for seg at en bemanningsbedrift vil kunne oppfylle vilkårene for å bli godkjent som lærebedrift i fag hvor bedriften ikke har egen produksjon.

Med bakgrunn i at godkjenning av bemanningsbedrifter ikke var en problemstilling som ble drøftet da gjeldene lov ble vedtatt, mener departementet at det kan være hensiktsmessig å utrede nærmere om slike bedrifter bør kunne godkjennes som lærebedrifter. En slik utredning kan enten skje innenfor rammene til utvalg som allerede er nedsatt, eller kan organiseres som en egen utredning. Dersom det blir aktuelt å gjøre endringer i gjeldende regelverk, vil forslagene bli sendt på høring på vanlig måte. Det kan også bli aktuelt å be om innspill fra partene i arbeidslivet i forbindelse med utredningen av spørsmålet.


Les hele svarbrevet fra Kunnskapsdepartementet